Den omstridte stamcelleforskningen

Stamcellene er ansvarlige for å reparere og vedlikeholde vev i kroppen. Håpet blant forskere er at stamceller i fremtiden skal kunne brukes til å lage nye organer og kurere flere sykdommer. Samtidig er stamcelleforskning et svært omdiskutert tema, og ikke alle er like begeistret for dette. Det finnes ulike typer av stamceller, og det er særlig den embryonale stamcelleforskningen som er omstridt. Mange spør seg om det er etisk riktig å ta i bruk stamceller tatt under et fosters utvikling.

Embryonale stamceller kan utvikle seg til alle mulige typer celler i kroppen, og kan anvendes til så mangt. Nye kroppsdeler og organer kan lages, og celler ødelagt av sykdom eller ulykker kan erstattes. Stamceller fra embryoer kan åpne dører til behandling andre metoder ikke kan. Problemet er at disse stamcellene i teorien kunne blitt barn, noe som får en del til å heve øyenbrynene. Ikke alle er enig i at det er etisk riktig å bruke stamceller i forskning.

Induserte pluripotente stamceller

Problematikken rundt forskning på embryonale stamceller har fått forskere til å se seg om etter andre måter å få laget pluripotente stamceller (stamceller som gir opphav til alle celletyper) på. Japanske forskere har klart å omdanne kroppsceller fra gnagere til pluripotente stamceller. Slik har hudceller fra mus blitt gjort om til stamceller. De samme forskerne i Japan fulgte opp suksessen ved å bruke hudbiter fra mennesker til å lage pluripotente stamceller.

Stamceller som omprogrammeres i laboratorier kalles induserte pluripotente stamceller, og blant forskere er det stor begeistring for disse. Samtidig må det dokumenteres om det å bruke dem er trygt, i tillegg til at debatten fortsatt rager vedrørende «vanlig» stamcelleforskning. Håpet er blant annet at vi i fremtiden skal kunne kurere sykdommer som diabetes, slag, hjerteinfarkt, Alzheimers og Parkinsons. Med nye sykdommer og en aldrende befolkning er det ingen tvil om at det trengs.