Ligger lykken i genene?

Studier viser at hvor fornøyde vi mennesker er med livene våre, er delvis arvelig samt avhengig av personligheten vår. Spørsmålet er hvor stor betydning genene har sammenlignet med miljøet. Dette er det gamle «født sånn eller blitt sånn»-spørsmålet. Det viser seg at om lag 30 % av vår følelse av lykke skyldes genene våre. Noen av oss ser lysere på tilværelsen av andre, og det er altså ikke noe vi helt og holdent har valgt selv.

Når 30 % av lykken vår skyldes genene, faller det naturlig at de resterende 70 % skyldes miljøet. Våre livsomstendigheter, belastninger, menneskene rundt oss, helse og livshendelser spiller til syvende og sist en større rolle. Siden vi i stor grad selv er ansvarlig for omstendighetene rundt oss, er dette gode nyheter. Vi er på ingen måte dømt til å være ulykkelige. Lykken ligger bare til en viss grad i genene.

Personlighetsgener

Av de 30 % av lykken som kommer av genene våre, er ca. 2/3 av disse genene såkalte personlighetsgener. De resterende genene er de som beskytter oss mot depresjoner og angst. Personlighet determineres heller ikke av ett bestemt gen, men av en blanding av ulike gener som arbeider sammen. Gener er dessuten ikke så kraftige at de bestemmer hele personligheten vår. Innen atferdsgenetikk er det vanlig å studere miljøets og genenes bidrag til psykologiske egenskaper og atferd.

Det forskes iherdig på arvbarhet ved å ta for seg familier, adopterte og tvillinger, så vel som identifisering av enkeltgener og direkte estimater ved hjelp av molekylærgenetikk. Det er slik vitenskapen har klart å kartlegge forholdet mellom arv og miljø, og dermed kommet fram til at vi på ingen måte er arvelig belastet i stor nok grad til at vi er dømt til å være ulykkelige. Genene våre kan gi oss fortrinn eller ulemper, men er heldigvis ikke avgjørende.